…er i alle fall tilbake til kulda nå. Fra et brennende Hellas til iskalde Oslo.
Ville bare gi beskjed i tilfelle…
Gammeldags oppdragelse
..er i dag kun forbeholdt avanserte sexleker. Juling på blanke messingen, over knærne, buksa ned…
Ris på rumpa er forbudt, by law. Man straffer ikke barn, fysisk. Det var faktisk tillatt da jeg var liten. Unger fikk ris på rumpa!
Jeg fikk ikke mye ris på rumpa, men jo – det hendte. Som den gang jeg barberte vekk øyenbryna og vippene på lillebroren min.Og da jeg forlot han som 4-åring helt alene på senteret og politiet måtte kobles inn fordi jeg ga blaffen i barnevakt-jobben min.
Jeg fikk ris på blanke messingen! Ikke så vondt egentlig, Men det var ufattelig ydmykende. I ettertid har jeg snakket med avstrafferne, altså mamma og pappa - som følte det minst like vondt som meg.
Det verste jeg opplevde var å få en skikkelig ørefik. Den fikk jeg kun EN gang, og det var første gang jeg kom dritings hjem. Som 14-åring. Den gjorde vondt. Ikke fysisk (fordi jeg var for full), men psykisk.
Jeg har en liten, stor datter. Gud vet hvor mange ganger jeg har satt meg på hendene mine for ikke å gi ørefik…
Da jeg var liten, var Sjonkel Rolf den største og beste stjerna på TV. Både for meg, som liten, og for mamma som likte å se på pene menn.
Hvordan sønnene hans opplevde juling og ørefik er deres sak. Jeg tror jeg aldri tok større skade av det…
Den dagen jeg legger på røret har jeg i alle fall ikke lyst til å lese noe sånt:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152993
I morgen ble jeg mamma…
Presis klokka ti over tolv i morra for 25 år siden formiddag ble jeg mamma:) For første og eneste gang.
Du var nesten hårløs, men de lille fjuna du hadde i panna lukta gummi. og jeg snuste de langt opp i nesa.
Truten din var som et lite bittelite, fuktig hjerte.
Nesa di var en mikroliten-stikkontakt.
Du var så ny, så mjuk og så god.
Jeg pirka borti deg med en alt for stor pekefinger…."titt-en-tei-lille-du". Så slo du opp to store fiolblå øyer, og vi ble kjent.
Jeg elsker deg over alt på jord, lille – store elskling.
Du er like herlig den dag i dag:)
Menn er mennesker, kvinner er kjønn…
Jeg klarer ikke å la kjønnsdebatten ligge helt død riktig ennå, så jeg hentet fram følgende fra Kvinnegruppa Ottars program (kan forøvrig leses på www.ottar.as):
"Vårt samfunn betrakter menn som individer, og ikke som representanter for sitt kjønn. Kvinner defineres derimot som kjønnet fremfor individuelle og menneskelige. Dette blir synlig dersom man undersøker hvordan menn og kvinner reagerer på å bli "kjønnet". Det er vanlig med kommentarer som tilbakefører reaksjoner fra kvinner til at damer ikke er så klartenkte pga sine hormonelle svingninger. Vi vet at det er latterlig, men det er ikke først og fremst å bli sammenklumpet i båsen "kvinner" vi motsetter oss. Det er derimot vanlig med høylytt motstand fra menn ved kommentarer som "typisk menn" eller annet som lar menns handlinger være uttrykk for kollektiv kjønnstilhørighet. Menn vil gjerne diskutere kjønn, men svært lite gjerne relatere denne diskusjonen til sin egen person."
Om jeg har tolket dette riktig, så vil en norsk mann se omtrent slik ut dersom de betraktes på linje med kvinner:
MAN KOMMER LANGT MED KL
Har man kløft så kommer man ganske langt. Lengre enn med ex-phil og bachelor. Hva skal man egentlig med lang utdannelse, studielån og renter om man har pupper og god bh?
Wonder-bra er ganske dyrt, men mye rimeligere enn månedsrenta på studielånet. Man kan handle mange behåer for den giroen.
For de som ikke ”kan” wonderbra: splitt, løft og hersk!
Skal man for eksempel handle bruktbil, er wonderbra et virkelig wonder.
Min gamle bil hadde fått en verdig begravelse hos Brødrene London, og ble til spiker under mye gråt og tenners gnissel av lillefrøkna. "Mamma kjøper NY bil – en knallrød en", trøsta jeg det lille tåreansiktet.
”Jazzzååå, hva kan jeg hjelpe denne lille, vakre damen med?”
Den halvfeite bruktbilselgeren festa øya først godt ned i wonderbra-kløfta.
Siden jeg var i en bruktbilbutikk, så var det jo ikke ny neglelakk jeg var på jakt etter.
”Jeg vil ha bil,” kvitra jeg og vifta med vippene. Han trodde kanskje jeg hadde gått feil og skulle til grillen (solstudioet) vegg-i-vegg.
”Jazzåååååå, så denne lille, vakre damen vil ha BIIIIILLL?” peip han hovent og sikla ned i wonderbra-kløfta.
”Ja, jeg vil ha RØD bil,” svarte jeg, ”En sånn RØD bil”, og stakk en sylskarp, blodrød negl oppunder haka hans og rispa forsiktig…
Wonderbra’en og neglelakken ga meg titusen i avslag, fire splitter nye vinterhjul på alu-felger, ny radio med CD, ett års ekstra (personlig?) service – og et visittkort med påtegna hjerte.
Bilen gikk som ei klokke i fem år.
Visittkortet gikk i dassJ
Wonderbra’en ligger i skuffen til påkommende tilfeller….
Look up, bruktbilselgere og andre…;)