I dag har jeg bada i Oslofjorden for aller første gang på sikkert 10 år.
I 20 ulidelig kalde vanngrader.
Norsk sand mellom tærne…
Vi tok med våre greske gjester til en idyllisk og pittoresk liten idyll som heter Ingierstrand…. Nesten ingen mennesker. Bare 40.000 – sånn grovt regna.
Mine greske venner fikk oppleve en speilblank, norsk sommerdag med å sutte på naboens tær, hoste og hærke seg gjennom 6.201 engangsgriller med grillpølser og flesk, et halvt tonn søppel - og en azurblå Oslofjord grumsa opp med sand, skjell og gjørme.
"Hvorfor er sjøen så mørk", spurte min greske venninne. Det var kølsvart, gjørmete og litt skummelt – men uti kom hun. Deretter neste greker…. Selv sto jeg på land som en ekte Viking, inntil grekerinna ringte hjem til Hellas og strålende skrøyt at hun hadde bada i Ishavet sammen med en drøss pingviner…så måtte jeg uti.
Dette kunne jeg jo ikke være bekjent av! Her bader de mest bortskjemte strandkrabbene i mitt iskalde og kølsvarte, grumsete badevann….
Når jeg tenker meg om hadde hun helt rett. Vi sto stabla opp som pingviner – rundt 40.000 smårosa nordmenn – og flaksa med arma, eller grillgaflene…
Pornoguri prøver å gå på vannet, men ramla gjennom isen.
Så gikk turen hjem – en tur som vanligvis tar 10 minutter tok 2 timer. I kokheit bil, solskada skuldre – og selvfølgelig: poliskontroll.
Men alle var enige at det hadde vært en hyggelig dag…
JEG VIL TIL HELLAS!