Kvinner er de som er best egnet i en sexredaksjon. Kvinner har lettere for å skille jobb og pleasure. I alle fall de fleste.
Det skal dog innrømmes at mulighetene til å forsyne meg av fruktene har vært mange – men ingen frukt har vært fristende nok til at jeg satte pleasure fremfor business.
Det gjaldt ikke for enkelte av mine mannlige kollegaer. Mange av frilanserne våre hadde såkalte respektable jobber i andre media, men for å spe på inntekta (eller tilfredsstille sin egen kåtskap) gjorde de oppdrag for både Lek og Cocktail. Under falskt navn selvsagt.
Om jeg hadde nevnt navn ville det nok rullet noen hoder i både aviser og familieblader, så det lar jeg være.
En av frilanserne våre jobbet fast i et familieblad. Han var drivende god til å skrive – og kåt som få, skulle snart vise seg.
På den tiden ville vi prøve å komme inn i massasjemiljøet i Oslo (les: bordellene), og han var fast bestemt på at han var den beste.
Fyren var utrolig kjekk, og det var ikke få jenter i redaksjonen som glattet på håret når han dukket opp. Var det noen som horene ville falle for så var det han. Han skaffet seg egen fotograf og la i vei ut i Oslo’s redlight-district.
Reportasjene han leverte var knallbra. Han kom inn der få andre mediafolk har kommet inn før (i embeds medfør), men ikke minst: han leverte de saftigste og mest ulovlige bildene vi hadde sett til da. Helt usladda fikk vi de råeste bildene med kjekkasen i sentrum. På trykk måtte vi bruke sprit-tusjen kraftig. Kjekkasen ble spanket av Domina-damer, hadde sandwich-sex med både to og tre luksushorer, fikk fransk, spansk, gresk og norsk sex – alt på en gang, og alt på Cocktails regning. For horehus er ikke gratis selv om de fikk fire sider hederlig omtale med både adresse og telefonnummer i landets mest solgte sexblad.
Etter et års tid valgte vi å legge ned massasje-serien, og det var takk og farvel til kjekkasen.
Men så en dag står en gedigen gorilla av en mann uanmeldt på kontoret mitt. Han var fryktinngytende å se på, og bedre ble det ikke når han begynte å true.
Kjekkasen hadde selvsagt ikke skrevet massasje-reportasjene i sitt eget navn, og nå ville gorillaen ha både navn og adresse til journalisten. Og penger: 100.000 skulle jentene ha, han skulle ha 50.000. Tort og svie, kalte han det. Journalisten skulle likvideres, jeg skulle få bank – i det hele tatt.
Angivelig skulle vår reporter – lenge etter at massasjeserien var lagt ned – ha dukket opp på de forskjellige horehusene med fotografen på slep og fortsatt sine sexkapader på egen hånd. Han fikk krite til seg sex ved å ljuge på seg at Cocktail ikke hadde betalt honoraret, og at jentene skulle få penger når han fikk oppgjør fra oss. Da dette hadde pågått et halvårs tid, engasjerte horene en pengeinnkrever som altså kom på besøk til meg.
Med gorillaen ruvende over meg fikk jeg endelig tak i journalisten. Da jeg spurte om han brukte horehusene i vårt navn, slengte han på røret og stengte telefonen.
Etter hvert fikk jeg endelig gorillaen til å tro på meg og at journalisten hadde misbrukt Cocktail’s navn for å få gratis sex. Det var da jeg angret på at jeg hadde ringt og ”advart” journalisten for han hadde behøvd en ørefik. Ikke pokker om jeg ville ha juling.
Jeg valgte å ikke ringe sjefen hans i familiebladet, selv om jeg hadde lyst til å stoppe karrieren hans en gang for alle. Jeg tror han har slutta å gå på horehus. Verken jentene eller gorillaen fikk penger, og jeg hørte aldri mer om saken.