Etter 12 år som redaktør i to av landets mest selgende sexblader gjennom tidene, så har jeg mye å øse av. Ta det for det det er…
Her følger noen viktige regler for husets kattepus. Print ut og heng over matskåla!
Følg alltid gjestene på do. Ikke nødvendigvis for å gjøre noe – bare for å sitte der og glo.
Tillat aldri lukkede dører! Er en dør lukket, still deg på bakbeina og klor eller dask på døra med forlabbene.
Når noen endelig åpner døra, behøver du ikke benytte deg av den. Du stiller deg bare midt i åpningen og tenker over livets viderverdigheter. Lenge. Dette er spesielt viktig på sprengkalde dager, i sprutregn eller midt i myggsesongen.
Hvis du plutselig må spy, spring til nærmeste stol eller sofa. Rekker du ikke sofaen, går det greit å spy på et gulvteppe. Persiske eller flosstepper er best. Mens du spyr rygger du bakover – ca. 30 cm.
Hvis en av husets beboere er opptatt med en aktivitet og en annen ligger og slapper av, hold deg ved den som er opptatt. Da gjelder følgende regler:
Når det lages mat, sitt rett bak venstre hæl til kokken. Du blir ikke sett og sjansen for å bli tråkka på, for deretter å bli løftet opp for kos, er stor.
Leser husets beboer en bok, legg deg til rette mellom boka og øynene hans/hennes. Rett under haka. Beste er om du kan ligge PÅ boken da.
Arbeides det med dokumenter, så pass på å brette deg så godt som mulig over papirene. Lat som du sover, men strekk deg etter pennen av og til.
Når husets beboer holder avisen foran seg, pass på å hoppe rett i avisen fra baksiden. Mennesker elsker å hoppe.
Når mennesket jobber på PC’en, hopp opp på bordet, spaser bedagelig over keyboardet, slå etter musepeker’n på skjermen og legg deg deretter i menneskets fang (over armene) og hjelp til med tastingen! Eventuelt kan du legge deg i printer-skuffen. Printere elsker kattehår 
Så ofte som mulig bør du passe på å gå FORAN mennesket. Spesielt i trapper når de bærer på noe, i mørket, og når de står opp om morgenen. Gå gjerne i 8-tall rundt føttene – dette får mennesket til å trene opp sine koordineringsevner.
Når det er sengetid legger du deg oppå mennesket slik at det ikke kan bevege seg.
Når du skal bruke sandkassen, pass på å sparke/grave ut så mye sand som mulig. Mennesker elsker følelsen av sand mellom tærne.
Av og til bør du sørge for å gjemme deg et sted hvor ingen kan finne deg. Ikke kom frem på tre eller fire timer. Veldig effektivt når mennesket har dårlig tid og du ikke vil være alene i huset. Dette forårsaker panikk (noe de elsker), og de tror du har rømt. Når du endelig kommer frem, vil mennesket kose og klemme deg og du får garantert nykokt fisk i skålen.
Og helt til slutt: Så ofte du kan, kom så nær mennesket som mulig. Spesielt ansiktet.
Snu deg og vis dem rumpa, og gni deg gjerne mot menneskeansiktet. Dette er spesielt populært hos gjester.
Tekst og ill: www. millan.net
Julaften og masse spennende papir!
Ikke alt på katta er like søtt;)
Katt med vibratorskrekk..
Foruten papegøya mi, Bjarne, har jeg to kattepuser. Oliver er en herlig, kjempestor perserblanding som stort sett bare tenker på mat.
Etter et par år tok jeg han til dyrlegen.
”Denne katta kan ikke mjaue!”
Neida, det var ikke noe galt med pusen, bedyret dyrlegen. ”Han er bare ikke av de snakkesalige…”.
Katta kunne verken mjaue, frese eller bite. I motsetning til den andre, og svært så snakkesalige katta Mio, så tar han livet helt med ro, akkurat som oksen Ferdinand. Den som lå ute og snorka i både lyn og torden, var Oliver.
Det var inntil for ett års tid siden. Katta var nå 11 år gammel og fremdeles lydløs.
Jeg var i ferd med å starte opp dippedutt-butikken min på nett nok en gang. Hjemmekontoret har jeg innreda i et hjørne av stua, og nok en gang måtte sexleketøy testes og fotograferes.
Nå skylder jeg å si at ikke alle leketøyene ble testet klinisk…. Det holder gjerne med å putte inn batterier og legge leketøyet mot andre erogene soner på kroppen som nakken, innsiden av låret, overarmen eller hvor man enn måtte ha sine egne erogene soner. Selvfølgelig må noe testes ”helt på ordentlig”, men det får jeg ta en annen gang…
Vel, den første kartongen med vibratorer var i hus og innholdet spredd kledelig utover stuegulvet. Det var bare å gå i gang.
Den første vibratoren ble fotografert fra alle vinkler før batteriene ble montert. Så til selve testen. Vibratoren hadde både blinkende lys, utvekster og innebygde kuler som dura og vibrerte.
Da kommer det første brølet:
MJJJÆÆÆÆÆÆÆVVVVVVVUUUUU
En meter unna står katta på fire stive og med 20 cm pels til alle kanter. Fullstendig rasende!
Hva faen? Katta som ikke hadde gitt lyd fra seg på 12 år sto her og brøla som ei gaupe! Han freste, la øra bakover og hadde skummelt smale øyne. Jammen tror jeg ikke han var i ferd med å gå til attakk.
Jeg skrudde av vibratoren, og katta roa seg omsider. Litt flau luska han ut til matskåla igjen som var fylt av nykokt sei.
”Brrrrrrrr…”, jeg skrudde på vibratoren igjen og la den mot låret.
MJÆÆÆÆÆÆÆÆVVVVVV ….”
Der sto katta igjen! Om mulig enda mer forbanna! Han, som aldri forlot matskåla før den var tom!
Det var plent umulig å fortsette, og jeg kikka oppgitt ut over stuegulvet med noen dusin vibratorer som innen en uke skulle ligge på nettet. Hvordan i helvete skulle jeg klare det med ei hysterisk livredd katte?
Nytt forsøk med vibratoren, nytt BRØØØL fra Oliver.
Vel, det var bare å hive han inn på soverommet. Usj, han kikka på meg med store triste øyne da jeg lukka døra. Men jeg hadde jo en jobb å gjøre og hvis han fremdeles forlangte nykokt sei i skåla, så fikk han holde kjeft.
Neste vibrator, nye bilder – og på med motoren: brrrrrr.
Fra soverommet hører jeg et nytt brøl: MJJJØØØØØØØØUUUUUUU. I tillegg begynte han febrilsk å klore og dunke på døra. Skrætsj, skrætsj – faen, nesten nymalt dør.
I samme øyeblikk blir det liv i papegøya Bjarne. Han hadde forlengst lært å mjaue av den andre og mer snakkesalige katta.
Mjauuu, mjauuu, begynner Bjarne fra buret, akkompagnert fra en stadig mer hysterisk katt på soveromsdøra. Papegøyer kan bli fantastisk høylydte når de blir skrudd opp.
Det dura, kakla og brølte, og det var seint på kvelden. Vanligvis blir det tyst på papegøya når han får et teppe over buret, men ikke denne kvelden. Det var bare å gi opp prosjekt jobbing, gå til sengs og håpe på bedre lykke dagen etter. Oliver la seg fornøyd foran matskåla, søt og god og sovna.
Det skulle ikke bli noe lettere dagen derpå – og heller ikke dagen etter det.
Hver gang jeg forsøkte å gjøre jobben min, eksploderte katta.
Han måtte rett og slett omplasseres ei ukes tid.
Vibratorene kom endelig på nett etter en heller svett uke som fort var blitt til to. På grunn av katta.
Alt var fred og fryd igjen i heimen. Oliver slutta å mjaue igjen og var tilbake til sitt gode gamle – inntil julaften da jeg fikk elektrisk tannbørste i presang.
Da ribba var fortært med akevitt og alt det andre gode, skulle tannbørsten innvies. Brrrrrr…
Der står katta igjen med mye ståpels og et sabla stygt og olmt uttrykk i trynet:
MJÆÆÆÆÆÆVVVVVV…
Sånn er det bare her i huset. Skal man kose seg med noe som vibrerer – eller pusse tenna med Braun, så må katta omplasseres for anledningen.
