Tre ord i en mail. Anonym avsender, selvfølgelig.
Get a life!
Tre ord som satte meg helt ut. Kjenner jeg avsenderen? Forhåpentligvis er det bare en som ikke liker at jeg ytrer meg.
Eller er det en bekjent som vil rive ned den lille selvtilliten jeg har klart å bygge opp? En som ikke liker å se at livet mitt begynner å gå på skinner igjen?
Get a life!
Sier man det til et menneske som har klart å komme seg opp i knestående etter et par år mer eller mindre kravlende rundt som et vettskremt vrak?
Et skritt frem, to tilbake.
Det siste året har jeg gått ett og ett skritt. Framover.
I dag ble det ett skritt frem og fire tilbake.
Forhåpentligvis er mailen fra en dust som ikke forstår hvor lite som skal til før man kryper inn i det trygge skjulet sitt igjen.
