Nåh, endelig er jeg ferdig med å se 108 pornofilmer! Etthundreogåtte filmer – ca. 215 timer – 5,3 timer hver eneste dag!
Ok, legger inn et lite ljugakors: Jeg har stort sett spolt meg gjennom. Det meste var søppel, noe sånn passe bra – og noe bra.
”Bra” vil si at ”de virka”…
En liten ”praktisk” detalj: Jeg har koblet pc’en på surroundanlegget. Ikke for pornoens skyld – mest for musikklistene.
Det er vel neppe noen her som ikke vet hva mitt daglige virke er, men om noen lurer så driver jeg en liten nettbutikk. Leiketøybutikk for voksne. Hjemmekontor, må vite.
Helt siden jul har jeg stått opp grytidlig for å gå igjennom en enorm kartong med pornofilmer. En tekopp, et knekkebrød – håret i den berømmelige Stovnerpalma, og første dvd inn i maskinen.
Hvor mange av dere seriøse bloggere starter dagen sånn i åttetiden med porr? Sikkert et par, men her hos meg har altså porr surra og gått mer eller mindre i bakgrunnen hele dagen, halvannen måned. På forsiden ligger et regneark, et word-dokument, vg.no – dagbladet.no – dn.no – aftenposten.no – eller noe annet spennende. I bakgrunnen har det stønna på tysk, engelsk, fransk – og gudvethva. Man behøver ikke se alt for å skjønne hva det handler om. Stort sett klikker jeg når stønningen endret seg eller en ny scene var på gang.
Skal man selge porrfilmer til sine medsøstre- og brødre bør man kikke gjennom hva det dreier seg om – ikke minst fordi filmene jeg velger ut skal videre til Medietilsynet for å få ”godkjent-lappen” på. Da sender man ikke av gårde ”Mummy loves spanking” og lignende titler.
Man blir litt avstumpa av å ”se” porno hele dagen. Det fikk også mannen fra Chello merke da han kom for å koble meg opp på IP-telefoni. Som vanlig satt jeg og jobbet med en porrfilm surrende i bakgrunnen og lyden på surround da han ankom to timer for tidlig! Ingen fra Chello pleier å komme for tidlig, og jeg tenkte faktisk ikke så mye over lyden. Var bare sjeleglad fyren dukka opp. Selvfølgelig tenkte jeg ikke over lyden – den hadde jeg levd med i øret i nesten en måned!
Chello-mannen ble guidet til boksen på veggen, og brått skjønte jeg hvorfor han var så rød i plomma. Fra fem høyttalere stønna det noe infernalsk.
”Sorryyy sorryyyyy”, peip jeg og fikk endelig stoppet filmen i PC’en. Pinlig stillhet.
Hva faen sier man som unnskyldning til en fremmed kjekkas klokka 10 på en mandag formiddag og noen tyske Olga’er og Heinz’er skrikende ut sine feike-orgasmer i høyttalerne?
Servicetypen tok det pent (håpet jeg) der han lå med stumpen i været i hjørnet for å koble om telefonen.
Da finner plutselig papegøyen min, Bjarne, ut at besøk på formiddagen er utrolig morsomt!
Som en proff byggeplassarbeider plystrer han glassklart og forførende. Fyren skvatt opp, kikker seg rundt, og setter noen stygge øyne i meg. Bjarne er jo på rommet sitt… Jeg sitter der med verdens dummeste uttrykk i ansiktet.
Først får han presentert Olga-stønning og deretter ”meg” plystrende forførende etter den lille rumpa hans.
Jeg må bytte nett- og telefonleverandør tror jeg.