Etter hvert vil jeg kanskje komme tilbake til fetisjisme, om enn litt mer seriøst enn denne episoden. 
I alle fall så startet det med et redaksjonsmøte en fredag ettermiddag. Alle vet jo hvordan fredag ettermiddag på jobben er. Det er snart helg. Tørst!
Dessuten var vi invitert på fetisj-party på "Blå" samme kvelden.
For dere som ikke helt skjønner hva fetisj er:
”Gjenstand som brukes i hensikt å bli seksuelt opphisset”.
Noen av de mer hardbarkede fetisjistene i Norge mener derimot at fetisj er synonymt med lær, lakk eller gummi! Til nød sexy undertøy med hofteholder og stay-ups. Gjerne på menn også…
Fetisj-menn kan, i motsetning til dame-fetisjister, bare kle seg svart, mens vi jenter skal se ut som blanke seler. Lakk eller gummi – ellers slipper du ikke inn!
Mine ”hemmelige” fetisjer som er menn med tykt, langt, reint hår og flotte brannmenn må altså vike hvis jeg skal på fetisjfest.
Og uniformen fra NSB holder ikke selv om du kanskje blir ustyrlig kåt av å ha den på deg.
Redaksjonsmøtet var slutt og en eller annen dro på Rimi og kjøpte øl.
Ingen av oss hadde riktig dress-code. Vi gikk aldri i lakk eller gummi på jobben, nemlig.
Siden vi drev stort med postordresalg så hadde vi derimot rikelig tilgang på lakk-klær. For damer.
Som de fleste også vet så forsvinner de fleste hemninger med alkohol, og redaksjonsmøtet begynte å utarte. Jentene hadde ikke problemer med å finne antrekk. Gutta fant svarte t-skjorter med Lek-logo, vrengte dem og dermed var de helsvarte. Godkjent dress-code på fetisjparty – for menn.
En kollega, "Martin", insisterte imidlertid på å være helt riktig kledd. Det måtte altså bli en lakk-kjole.
I mangel på bilder fra denne kvelden, må jeg prøve å visualisere: "Martin" var midt i 40-åra, ikke helt nybarbert og med en kropp som "kun en mor kan elske". (Sorry ”Martin”)
Det var ikke lett å finne kjole i riktig størrelse til "Martin" og underveis i påkledningen sprakk to, tre 1500-kroners lakk-kjoler.
Vi var garantert et syn for guder der vi skjente nedover Hausmannsgaten mot "Blå". Tre, fire halvfulle damer i ørsmå lakk-kjoler og et par mannfolk i vrengte t-skjorter. Pluss ”Martin” da. Dritings i svart mini lakk-kjole, tennissokker og joggesko.
Han lignet mest på en svart, blank badeball.
Buksa hadde han arkivert i en Rimi-pose.
”Martin” skred verdensvant inn på Blå uten at dørvakten løfta et øyenbryn.
Kølsvarte lokaler med kølsvarte folk.
Selv trodde jeg at jeg var på karneval med en drøss satanister.
”Martin” ble etter hvert alvorlig dritings. Han snublet rundt på dansegulvet, skjeggete og fæl og veldig full. Og altså i en lårkort lakk-kjole som var faretruende trang. (Glem ikke tennissokker og joggesko.)
Hvorfor tar forresten mannfolk aldri av seg sokka?
Bortsett fra alle de svartkledde menneskene observerte jeg forresten tynn, pjuskete og klissnaken mann i et hjørne. Han hadde stukket pikken ned i et Pringles-rør. Hver mann sin fetisj.
På ett tidspunkt måtte ”Martin” fått et lyst øyeblikk.
"Faen, siste bussen til Hønefoss går om en time!
Borte var Rimiposen med buksene hans i!
Tenk deg å ta siste buss til Hønefoss, dritings i mini lakk-kjole og hårete legger!
Jeg har aldri sett et menneske bli edru så fort!
Gudskjelov så fant jeg buksa hans. Den lå og svømte i øl på dansegulvet. Saved by the bell.
Tross alt tror jeg "Martin" foretrakk den klissvåte buksa framfor alternativet. Tenk å ta siste buss til Hønefoss i lakk-kjole? Han måtte garantert ha flyktet bygda etterpå.