Anne Kat. som sexredaktør – undertegnede som blond og dum..
Jeg behøver vel neppe å introdusere Anne Kat. nærmere – dama som bruker ord som ”pikk” og ”pule” oftere enn meg og som harselerer med sex og single-liv som det mest naturlige av verden. Hun kan forresten gjøre det uten å være vulgær, i motsetning til meg.
Rundt år 2000 hadde hun et tv-show som het Bla Bla Bla. Sammen med sin tause venninne ”Bodil” og harryektemannen Geir Schau sparket hun i øst og vest – spesielt i ukebladverdenen.
Selvfølgelig måtte hun besøke Lek. Anne Kat. skulle være sexredaktør for en dag.
For anledningen skulle hun redigere sexbrev fra leserne, sortere kontaktannonser – de med og de uten bilde. Bildene som fulgte kontaktannonsene var forresten oftest sånne som mannfolk hadde tatt ovenfra og ned. Med fokus på tennissokkene et sted i det fjerne.
Det var ikke få kontaktannonser vi mottok daglig. Nitti prosent var fra ”ensomme” menn som gang på gang sendte inn samme bilde. I tennissokker. Selvsagt fikk de aldri svar: kvinner vil ha helheten, ikke mannfolk stykkevis og delt. (Lær det nå da gutter!) Men de måtte jo få en sjanse, så de kom gjerne på trykk. I tennissokkene. Først etter forsøk nummer tjue eller noe sånt, og uten et eneste svar, gikk de i makulatoren isteden for i trykkmaskinen.
Anne Kat. ble like ”fascinert” som oss over iherdigheten til enkelte av kontaktsøkerne. ”Denne karen her MÅ jo bare på trykk. Han annonserer jo med utrolige 20 cm, og det må da være mange damer som ønsker seg en sværing”, ” eller noe sånt. ”Det er jo bare å dra av han sokkene”. ”Kanskje jeg skal ringe han selv – jeg er jo single…”.
Det er klin umulig å holde seg seriøs når Anne Kat. herjer med kjeften. Anne Kat. harselerte vilt med alt fra kontaktannonser til kjempe-dildoer – og i det ferdige resultatet var jeg klippet bort! Nei, ikke min medvirkning – bare alt jeg sa.
På TV fremsto jeg som en komplett idiot med enkelte ”hæ?” ”hø?” ”nei, veit ikke jeg” innimellom smella til Anne Kat. Prototypen på en sexredaktør: Blond og stokk dum. Alt av fornuft var altså klippa bort.
Jaja, jeg er ikke hårsår. Men jeg fikk en del henvendelser i ettertid: Hvorfor sa du ikke’no? Nå tror jo folk at du ikke jobber, men sitter som staffasje for en feit, gullbehengt grisegubbe av en redaktør…
Det er ikke så merkelig, for det er ikke få sexmagasiner som har dytta fram en eller annen naken babe og kalt henne redaktør selv om hun aldri har satt sine bein i redaksjonen.
”Let me talk to the Editor”, kunne avstedkomme lange diskusjoner når jeg sa “I AM THE EDITOR”.
”Ikke kast bort tiden min ”, bjeffet det i andre enden.
”Jeg SKAL snakke med redaktøren”. Utenlandske forbindelser var ikke vant til kvinner i sjefsstolen i min bransje – om de i det hele tatt var vant til kvinner i ledelsen. Eller når jeg kom i møter som aldri startet: ”Vi venter vel bare på sjefen din…”, kunne svaret være hvis jeg antydet at vi burde komme i gang.
Det tok mange år før norske forbindelser og presse skjønte at jeg jobba og ikke bare satt på pynt.
Ikke så merkelig så lenge også Anne Kat. kryssklippa og redigerte meg ned til en blond og uhelbredelig dum babe. Det var faktisk meningen med programmet. Det ble dritmorsomt – på bekostning av en stup dum og blond redaktør.
Sur og vonbråten? Ikke i det hele tatt:)