Lille julaften pleide vi å ha en liten jule-lunch i kantina. ”Mor” pynta opp med nisser og lys og lagde gløgg med sprit oppi og verdens deligste julelunch. Så var det utdeling av julepakker til ansatte, god jul og vel hjem…
Tradisjonen tro pynta vi oss til denne siste arbeidsdagen før jul. Gutta i ymse usmakelige juleslips og nisselue og jentene i annet julestæsj. Rødt og hvitt og blinkende lys var det i alle fall.
Selv hadde jeg funnet verdens "lekreste jule-kne-strømper" med nisser og engler og dusker og dotter som blinka i alle regnbuens farge – og ikke minst: innebygd julemusikk! Jinglebells, jinglebells…. Når man trykka på en ”innebygd” knott på kneet begynte strømpene å spille og lyse.
Det hendte at denne lunchen sklei litt ut. Noen hadde tatt med en på lomma, og de mest standhaftige av oss (stort sett alle) lot lunch bli både middag og kvelds før vi kom oss hjem til juletrepynting…
Denne jula var en av grønne julene – og jeg hadde tatt på småsko, juleknestrømpene med musikk og en latterlig liten og kort julenissedrakt og tok selvfølgelig drosje til jobb av den grunn.
Mens vi gløgga, knasket pepperkaker og skålte med snå ”nubber” for å få opp julestemingen så begynte det å snø.
10-15 centimeter på et par timer! Kaos! Fullstendig kaos!
Julegaven til datteren hadde jeg oppbevart på jobben. Ei diger, nydelig gådokke med lange lokker som ropte ”maamaaa” når hun ble lagt på rygg.
Det var kul i havet å få drosje: Årets første snø og lille julaften.
Hjem til juletrepynting måtte jeg jo, og jeg var ikke helt edru da jeg entra bussen til Ekeberg i julenissedrakta, gådokka under armen, et par flasker julegave-vin – og småsko!
Oppe i høyden var det full vinter. Da bussen kasta meg av på nærmeste holdeplass var det et par hundre meter bratt og speilglatt oppoverbakke før jeg var trygt hjemme.
Småskoa gjorde ingen annen nytte enn å sende meg på snørra både to og tre ganger.
Etter det siste stupet på snørra gadd jeg ikke å reise meg, men begynte å krype på alle fire oppover med dokka på slep.
Knestrømpene begynte å blinke og spille lystig ”bjelleklaaaang, bjelleklaaang” og dokka, som hadde havna på rygg , peip ”Maaamaaa”.
Pornoredaktøren på alle fire oppover Ekebergveien gjorde et uutslettelig inntrykk på naboene.
”Se der kommer’a jaggu krabbende – full og gæærn og attpåtil så jobber hu i sexbransjen. Stakkars unge!”
Ungen var storfornøyd med gådokka selv om ”maaaaama”-lyden hadde forstumma av den ublide frakten hjem.
Mamma kom hjem til jul – klink edru etter strabasene.