Det er liksom mer akseptert med jenter og sexleketøy enn menn med ekstrautstyr i skuffen.

Egentlig ganske diskriminerende mot menn, eller?  

Tenk deg situasjonen. Du blir med ei dame hjem, og heftig sex står på tapeten. Midt i akten trekker hun frem en eller annen vibrerende dippedutt.

”Sorry, men jeg klarer ikke å få orgasme uten…”. (Hun er forresten i selskap med 45% av den kvinnelige befolkningen når hun sier det). Orgasme er ikke lett, og i alle fall ikke på første prøve…

Hun kan jo hente frem dippedutten sin på en mye mer sensuell måte. Her kan jeg komme med noen forførende tips – hvis jeg kunne dem. Det kan jeg altså ikke.  

Motsatt setting. Du blir med en mann hjem, dere "hopper i høyet "– og i det alt virkelig begynner å ”ta av” drar han fram dokka si ”Misty” med plastikktryne og munkesveis. Krøllete gult plastikkhår, gapende trut og ”tre deilige, stramme hull”.

”La oss prøve trekant, darling”….

Hva gjør du da?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har holdt på med dildoer, vibratorer, kondomer, oppblåsbare dokker (både jente- og guttedokker), glidemidler og alskens vibrerende dippedutter i en halv menneskealder. For ikke å glemme kondomene med smak! Banan, likør, lakris, bringebær. Jeg har aldri vært så kvalm og klissete noen gang.

Skal man selge sexleketøy til andre så man jo forsikre seg om at det funker. Eller?

Det som kan være litt klønete for meg som kvinne er å teste ut puledokker og vaginaer beregnet for menn, men man har jo mannlige venner som mer enn gjerne stiller for ”kvinner i nøden”.

I begynnelsen av dildo-karrieren min var det begredelige saker å oppdrive. Steinharde vibratorer med et lydnivå som drepte all sexlyst. Også hos naboen …

De første ”vaginaene” for menn var heller ikke bedre. Stakkars en av mine test-venner som fikk med seg en hjem.

”Det var som å putte pikken i døråpningen og smelle igjen døra..”. Det var hardt og det var vondt.

For 15 år siden var dildoer og sånt veldig hysj. Skulle man kjøpe seg noe å kose seg med så skjedde det utelukkende på postordre. Eller i en bakgårdssjappe på Tøyen. Jenter handla aldri.

Jeg lurte ofte på hva alle mannfolka som handlet egentlig gjorde med dildoene.

Det skulle gå noen år får jeg skjønte at de handla til konene sine. Ofte de aller største og de tjukkeste. Menn har alltid trodd at jenter vil ha det størst mulig…

Selvfølgelig ble det feil. Fordi det bare var de største som solgte, så tok vi ikke inn så mye av de mer normale. Stakkars jenter som fikk overraskelsen servert på senga. Det var sex de ville ha. Ikke sadomasochisme.

Så var det å finne fram til de mer normale vibratorene. Endelig kommer en stor kartong med vareprøve-vibratorer fra Hong Kong.

Vibratorene kunne jeg jo ikke teste på jobben, så det ble til at jeg måtte frakte dem hjem i en bag – på t-banen.

For å få bedre plass tok jeg vibratorene ut av orginalforpakningen, satte inn batterier og stappet de ned i bagen. Veska veide et halvt tonn der jeg slet den ned på t-banen.

Da er det da det selvfølgelig måtte skje. Midt i tunnelen mellom Jernbanetorget og Grønland begynner det å dure i bagen. T-banen var rimelig full av folk, men bedøvende stille. Folk begynner å kikke rundt seg. Hvor kommer den duringa fra? Husk at det var første generasjons vibratorer, med et helvetes lydnivå!

Jeg ble alvorlig svett, og enkelte begynte å se litt bekymra ut. Kunne det være ei tidsinnstilt bombe? 

Jeg var totalt rådløs. Duringa i bagen var høy og ilter. Det var ikke bare ett av faenskapene i bagen som hadde skrudd seg på. Folk begynte å skule på meg og den knallgule veska.

Endelig kom Grønland stasjon, og jeg treiv med meg bagen og stormet ut. 

Der var det selvfølgelig tettpakka på perrongen, så jeg dro bagen etter meg og opp på torget. Endelig fri!

Bagen rista og dura, men jeg måtte jo få dette hjem! Jeg dro opp glidelåsen for å få tyst på levenet, og ut veltet åtte, ti illsinte vibratorer som selvfølgelig begynte å trille utover asfalten. I hver sin retning.

For et syn jeg måtte ha vært: Midt på Grønlands torg lå altså ei blondine på alle fire krypende etter vibratorene sine.

Hva gjør man ikke for at andre også skal få bedre sex?

Jenter fikk i alle fall mer normale vibratorer å forholde seg til etterpå – selv om de hadde en lei evne til å skru seg på selv. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hopper litt frem og tilbake i tid. Ha meg unnskyldt for det.

I 2002 åpnet vi etter min mening de mest delikate sexbutikkene i landet. De ble veldig populære – men det skal selges en helvetes mange vibratorer for å forsvare skyhøye husleier.

Dessverre overlevde butikkene bare et par, tre år. Valget å legge butikkene til de beste handlestrøkene i landets storbyer var bevisst. Underground-porr-butikker er det mer enn nok av, og siden kvinner endelig har kommet på banen og vil handle sexleketøyet sitt selv, så går hun garantert ikke til bakgårdssjappene.

Jentene som jobbet i butikkene våre var fantastiske. Vi hadde bare kvinnelig betjening. Jenter ufarliggjør sexleketøy på en helt spesiell måte, og ikke minst er de utrolig gode kundebehandlere. Det er klart at det er spesielle mennesketyper som kan jobbe profesjonelt med så sexy vareutvalg – og ikke minst klare å takle de snodigste kundene.

Enkelte kunder viste seg nemlig å ikke være så veldig forskjellige fra dem som ringte Lek på kveldstid.

I Oslo-butikken fikk jentene fort en fast telefonterrorist. Han ringte daglig for å fortelle hva som hadde skjedd i senga sist natt.  Historien gikk omtrent som så: ”Jeg og min hustru, som for øvrig er sykepleier, liker doktorleker, og hun elsker store dildoer. Nå har vi fått en barnepike fra Thailand, og hun deltar i lekene våre og hun liker ekstremt store dildoer. Hvor stor er den største dere har?”  

 Siden jentene gikk vaktskift i butikken, klarte han å lure den ene etter den andre til å måle lengde og tykkelse på dildoer og vibratorene mens fyren satt i andre enden og sikkert nappet seg i loddet.

”Ikke stor nok”, klaget han uansett om dildoene var 24 eller 34 centimeter. (Ja, det lå målebånd under kassa-apparatet). Jentene sprang som forskremte mus rundt og målte dildoer. De var jo drilla på god kundebehandling, må vite.  

 Da han hadde holdt på med disse måle-telefonene en ukes tid, kom han tilbake til jenta han først hadde snakket med. Hun kjente han selvfølgelig igjen.  Historien var jo den samme:  

”Jeg og min kone, som er sykepleier, har fått oss en barnepike fra Thailand” og så videre.

Nok en gang skulle hun ta frem målebåndet og måle dildoer.  

Vår søte butikkdame var ikke målbundet:

”Vi har ikke fått inn noen større dildoer siden sist du ringte, så jeg foreslår at du tar deg en tur til Jernia og kjøper deg en termos…”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende