En helt vanlig Lek-lunch….
Siden jeg ikke har jobbet med annet enn sex nesten hele mitt aktive yrkesliv (for uvitende: Ansvarlig redaktør og journalist i Lek og Cocktail blant annet), så vet jeg ikke helt hvordan den interne språkbruken er på andre arbeidsplasser.
Tonen i redaksjonen vår var særdeles åpen. Vi pakka ikke ordene inn i bomull. Vårt interne språk ville til tider fått selv de tøffeste kidsa til å rødme. ”Grisepraten” var en måte å avreagere på: jo verre, dess bedre. Latter og galgenhumor var vel det vi overlevde på.
Man jobber ikke upåvirka med sex 10-12 timer om dagen, uke inn og år ut. Vi så og hørte mye som vekka både sorg, sinne og avsky – og humor ble det viktigste brekkstanga.
LEK kjøpte på et tidspunkt en fantastisk herskapsvilla på beste Oslo-vestkant, og ”med på kjøpet” fulgte en 6-måneders leiekontrakt med to finansmeglere. Finansfolk er ”fine” folk – tror de gjerne selv. At de var skeptiske til den nye huseieren, altså oss, var mer enn tydelig.
Når fine folk viser misnøye og skepsis så snurper de sammen overleppa. ”Her kommer pornofolk og snusker til vår fiiiine adresse”. Man kunne lese det i panna deres. I seks måneder måtte de leve med oss..
Finansherremennene måtte bruke vår do og kjøkken, og de pilte som forskremte mus gjennom redaksjonen når trangen ble for sterk. Tisse fort, kaffe fort – fort – fort.
Etter hvert skjønte de nok at vi var normale folk som verken turna nakne i lysekronene eller hadde orgier i kantina, og de begynte å slappe av. Do-turene ble hyppigere, og det hendte de slo av en hyggelig kaffeprat. Selvfølgelig stående med kaffekoppen i handa. Å sette seg ned for å slå av en prat var utenkelig.
På vei mot doen sto fotoarkivet. Fire store jernskap stappfulle av nakenbilder. Arkivet brukte vi selvfølgelig hyppig, spesielt når vi manglet ideer til nye reportasjer.
Det var tidlig morgen og min kollega Kari hadde dukka ned i arkivet for å finne ideer til nye saker. En helt vanlig morgen hos Lek altså.
En av finansherremennene kom med dagens første kaffekopp i handa da Kari endelig hadde ”sett lyset” i fotoarkivet:
MAYYYKEN – ER DET LENGE SIA’ VI HAR HATT NOE OM ANNNNNALEN…
Det skralla gjennom redaksjonen.
Tiden stoppa der og da – for finanssnobben med kaffekoppen.
Han stivna tvert, noe ikke kaffen gjorde. Den skvatt i en stoooor, brun og glovarm bølge ut av koppen og landa på det kritthvite skjortebrystet hans.
Analsex er ikke-tema for fintfolk tidlig på morgenen.