Som kanskje noen av mine herværende venner har fått med seg så har jeg en import-kjærste. Helt fra Hellas – en gresk gud!

Vel, skal ikke gå nærmere inn på verken eksteriøret eller interiøret på grekeren – det har egentlig ikke noe med saken å gjøre.

Ikke annet enn at han var tøff og inviterte meg til sin lille, sjarmerende øy – og sin mye større, og like sjarmerende familie.

 Som alle andre fornuftige jenter tok jeg selvfølgelig med meg kondomer. Vi hadde knapt møttes, og en småtass med fløyelsøyne og mørke krøller var jeg ikke klar for.

Av en eller annen årsak hadde jeg pakka all håndbagasje i strandbagen – inkludert passet og kondomene i en hemmelig lomme i bagen.

Det ble i alle fall ikke bruk for kondomer på den turen. Som alle veit er greske familier store, husene ikke like store…

Privatlivet må lide. Dessuten var det fryyyyyktelig varmt. Sånn rundt 40 grader, og å ligge klistra fast til en fyr i den varmen var ikke aktuelt.

Så var det i passkontrollen hjem at det skar seg. Jo, jeg huska hvor passet lå, men bagen var stor og rotete – og den bryske, greske politidama nappa utålmodig til seg passet da jeg endelig fikk lirka det ut.

Da er det jeg (og resten av køen og tollere og politifolk og passkontrollører og noen vaskekjerringer) får sin livs tollopplevelse.

Et kondom hadde klistra seg skikkelig fast på baksiden av passet, og hvor det hang et slapt, langt, klissete og bleikt og slang!

 Politidama slapp passet som om hun hadde fått elektrisk støt, og hun ble rimelig rød og hissig! Noen greske, uforståelige, men garantert stygge gloser – og en sikkerhetsvakt kommer til.

”Whatzzz  thiiizzzzz????”  Han pirka i det bleike kondomet med en kulepenn – og jeg venta på hullet i gulvet – som selvfølgelig aldri åpna seg.

Det var nesten så de ikke ville la meg slippe ombord i flyet. 

Trodde de seriøst at kondomer klistra på passet var en fare for flysikkerheten?

De burde vært glade for at jeg beskytta innbyggerne deres mot å formere seg –

med blondiner som meg.

Kondomene og passet hadde "ubevisst" fulgt  med meg på stranda daglig – jeg hadde rett og slett glemt det.

Der fikk de kose seg ei uke i sikkert 100 varmegrader, til de krøyp ut av sitt gode "skinn" og klistra seg fast i passet.  

Og sånn reparerte jeg fly- og kondomskrekken…

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Redaktør og redaksjonssjef på fylla etter trykkerilevering.

Jadda, jeg har også vært dritings på jobb.

Ex-kollega Kari og jeg hadde hatt ei stri uke. Deadline til trykkeriet og antiklimaks – og som alle som veit å jobbe mot deadlines: lufta går fullstendig ut av ballongen når alt er ferdig og levert.

Denne fredagen var vi ekstra tidlig ute med levering til trykken, men å forlate ”åstedet” klokka 12 for å drikke deadline-øl var utenkelig.

Som sjef må man være et godt forbilde, må vite.

Lek eide den gang en stor villa på Oslos beste vestkant. I første etasje lå redaksjonen med svensk kakkelovn, franske dører og en gedigen eplehage.

I annen etasje hadde vi en fantastisk leilighet med tilhørende barskap. Både barskapet og leiligheten var påtenkt forretningsforbindelser, tilreisende fotografer og journalister og all annen representasjon.

Vi kunne altså ikke gå på bar, men tørste var vi. Jeg fant frem nøkkelen til leiligheten og barskapet og listet meg ubemerka av gårde for å smugle noe drikkbart å ha i kaffekoppen.

Det viste seg at en eller annen sprittjuv (hmmm…kollega!) hadde robba barskapet.  Det eneste som var igjen i skapet var en flaske  Pernod. Sånn som blir hvit når du har vann oppi, og som ryktes å gjøre damer kåte….

Vi skjønte fort hvorfor dette var det eneste som ble etterlatt i det ellers så vanlig velfylte barskapet. Det smakte hoggorm!

Med hver vår kaffekopp fylt av den grumsete, kruttsterke spriten inntok vi våre arbeidsplasser lot som om vi hadde et lite redaksjonsmøte. I redaksjonen ellers satt folk mer eller mindre og hang, mens Kari og jeg ble fullere og fullere.

Brått står styreformannen i døra – helt uventa. Jeg var mildt sagt dritings, og av en eller annen årsak ville han ha et raskt møte med meg. Det var så vidt jeg greide å stable meg opp på beina. Hodet var faktisk glassklart, men kroppen ville bare ikke.

Med et brak stupte jeg bokstavelig talt på snørra inn i den steinharde kakkelovnen. Med øyet først.

Jeg beholdt merkelig nok jobben, men ble –  med rette – mobba for den enorme blåveisen jeg gikk rundt med en måneds tid etterpå.

Jeg bør derfor holde meg for god til å henge ut fylliker enten de er i FrP eller arbeidslivet ellers.  

 Ingen var så full som meg da – ingen var så full som meg… og det er sterkt overdrevet å påstå at Pernod gjør kvinner kåte!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Pornodronning søker nye venner

Tidligere Pornodronning søker herved ny og håndplukket vennekrets. Helst fra kongehuset, makt- og media-eliten.

Jeg har en særdeles bred og innholdsrik arbeidserfaring. Herunder åtte år som Dronning. Det kan dokumenteres ved forsideoppslag i en tabloidavis:

”NORGES NYE PORNODRONNING!”.

Eventuelle nye elite-venner vil kanskje sette spørsmålstegn ved moralen min.

Jeg har tråkket inn og ut i ymse pornofilmkulisser, besøkt swingers- og fetisjklubber, blandet meg med strippere og nakemodeller av begge kjønn, intervjuet både horer og halliker, testet Viagra og noen tusen vibratorer.

Jeg har reist ”verden rundt” på sexmesser, blitt introdusert for banditter og til tider jobbet for noen av dem.

Jeg har fått trusler av ymse slag – herunder drapstrusler.

Jeg har debattert og blitt skamrost, men aller helst utskjelt i et uttall radio- og tv-programmer med alt fra KrF til de mest ytterliggående feministene. Media-erfaring er jeg derfor svært godt kjent med.

Jeg kan også være konvensjonell og konversere finere folk. Jeg kan nikke og neie for myndigheter, kongelige og revisorer – og jeg har lang erfaring som arbeidsgiver. 

Når det gjelder det rent estetiske så kan jeg faktisk både se og oppføre meg som ei dronning – om påkrevd. Kan både vest- og østkantdialekt, engelsk, tysk og gresk  – avhengig av hvem jeg konverserer med.

Dessuten har jeg Hardanger-bunad til formelle sammenkomster – og lakkantrekk til de mer uformelle.

Mine krav til ny vennekrets er at de er mediatopper, kongelige, topp-politikere, maktmennesker og ellers alle andre med penger på bok.

Om vi liker hverandre eller ei er ikke det essensielle. Mine gamle venner vil jeg beholde i all hemmelighet, men selvfølgelig godt skjermet fra mine eventuelle nye elite-venner.

Jeg kan når som helst stille opp i  en uforbindtlig konferanse, og håper på snarlig og positivt svar.

Referansene mine er utallige – men oppgis selvfølgelig hvis nødvendig.

Vennlig hilsen

Mayken

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende