Er tilbake….
I disse makover-tider, så må jeg innrømme at jeg bruker penger på utseendet. Mye på håret, mest på tenna.
Forfallet er ikke til å unngå. Er man over førr så blir tenna skjøre. Gamle plomber skvetter ut, det blir gult. Tenner er jo det man først flæsjer når man møter folk og er man en blid person som meg. er ikke appelsingult spesielt sjarmerende.
Så bar det av gårde til tannlegen i Grensen. 80.000 skulle råtassen ha for seks skallfassetter. Jeg kom hjem med ei skinne og bleikemiddel til 3000,-.
Etter to dager var tannkjøttet nesten etsa bort, og tenna var like gule. Prosjekt hollywood-glis ble lagt på hylla.
Inntil Hellas og ferie. På strandbaren egla en gresk adonis seg innpå meg.
”I’m a dentist”, påsto han. Jada, i Hellas er alle kamakier enten leger, tannleger, filmregissører eller fotomodeller. Filmregissøren finner man gjerne på det lokale fiskemarkedet nesten morgen hvor han står og sløyer fisk.
”Jo, han er tannlege. And a really good one,” påsto min greske venninne Iota, som selv mangler noen tenner hist og pist. Det gjør forresten de fleste grekere. I Hellas kjøper man heller en fin bil fremfor å holde styr på tenna.
Det er ikke få grekere som kjører rundt med en Audi i kjeften.
Etter et par ouzo’er tro jeg til: ”Jeg trenger nye tenner. Skallfasetter. Have you seen extreme makeover”.
Jo da, det hadde dentisten, og der og da ga han meg et tilbud: Jeg gjør deg even more beautiful for 15.000,-.
Det er vanskelig å motstå et fløyelsblikk etter noen ouzo’er, og allerede neste morgen satt jeg i stolen hans.
Etter tre timer hadde jeg seks hoggtenner! Mine egne tenner var filt ned til et dracula-smil, og jeg begynte å grine.
Gresk tannlege?
”Dont worry”, sa tannlegen og begynte å spikke noen midlertidige plast-tenner. Tre timer senere så jeg noenlunde presentabel ut. De endelige skallfasettene ville ta en uke å mekke til, men plastikken skulle holde påsto han. ”Bare vær forsiktig med harde biffer og welcome back om en uke”.
Plasttenna holdt i ett døgn.
”Hvor i helvete er tenna dine”. Min gode venninne og romkamerat Mona knakk fullstendig sammen. Påfølgende morgen lå nemlig alle plasttenna på puta mi.
Å pusle på plass tenner er ikke lett, men å se ut som Dracula var uaktuelt. Den ene ”hjørnetanna” havna rett foran, og – ja…. Det tok en halvtime å finne riktig plass til riktig tann.
Sånn holdt jeg på i to uker. På noen fuktige aftener datt tenna ut der og da. De jeg ikke klarte å dytte på plass igjen fant jeg i veska dagen etter. Harde biffer var det ikke snakk om. Jeg var så sår i truten at det eneste jeg fikk i meg var drikkevarer og kald Heinz-suppe rett fra boks.
Å flørte vilt og hemningsløst var og uaktuelt. ”Tenk om tenna sitter fast i leppa hans”, trøsta Mona meg med og gliste rått.
Vel, dentisten svikta ikke. To uker etter dro jeg hjem uten kjærlighetssorg, 65.000 kroner spart, sju kilo lettere og ikke minst: nytt og blankt glis.
