Det er faktisk sant at jeg egentlig er gruelig sjenert. Spesielt overfor nye mennesker. Mulig fortiden min har gjort meg litt utilnærmelig, men det går som regel fort over.
En bedårende fyr begynte galant å kurtisere meg på privaten på nettstedet www.sexyliving.no.
Kan man si med oppegående meldinger? Ja, jeg velger oppegående…
Det var ikke ett eneste snuskete forslag…
Han viste lite i profilbildet, men lukket meg inn i sine private gallerier – smeeelt og dån og dån og dau og dau og dau. (Fritt etter Hege Schøyen).
Ikke et eneste ”farlig” bilde.
Sier jeg som kanskje har sett flere ”snopper” enn de fleste her inne. På bilder vel å merke.
Jeg har slett ikke noe i mot å se en mann naken, men jeg foretrekker å hilse på ansiktet først. Jo da, han hadde et par sixpack-bilder i galleriet, men boxeren var på. Vil jeg se tissen så skal jeg selv kle av boxeren…
Etter et par, tre uker med stadig heftigere flørt inviterte han meg på middag.
Det er faktisk også temmelig sant at jeg sjelden eller aldri har våget meg på en blind-date. Sexyliving-treff har jeg svart belte i, men når det har kommet til dating har jeg feiga ut. Der er sjenansen plagsom.
Hele lørdagen ble en egotripp med spa, frisering både her og der, ny kjole og nye sko. Jo da, nytt undertøy også, sånn i tilfellerottefelle.
Magen veltet seg rundt opptil flere ganger, og i speilet så jeg en tåpelig, rødmende fjortis.
Et glass vin roet de verste nervene da det tikket inn en SMS:
”Gleder meg til å møte deg, søta. Kan nesten ikke vente.”
Magen gjorde nok et rundkast da jeg skjelvende svarte: ”Det gjør jeg også.”
Så var det siste gjennomgang i speilet igjen. Pudderkvasten gjorde finishen da det peip i mobilen igjen:
”ER DU KÅT NÅ?”
……..





















